fredag 22. oktober 2010

Radio Tromsø

oppgave 2a)

Oppgave 2b)
Hvem er de kriminelle?
a)menn
b)kvinner
c)like mange av hver

Hvilken aldersgruppe er mest kriminelle?
a) 40-62 år
b)14-17 år
c) 18 -20 år

Hva slags utdanning har de?
a) De har høy utdanning.
b) De har lav utdanning.
c) De har gjennomsnittlig utdanning.

Hvorfor blir de kriminelle?
a) Fordi de er flinke på skolen og gjør det de skal.
b) Fordi ungdomstida er en periode der mange synes det er fristende å prøve ut de voksnes vedtatte normer.
c) Fordi de er blinde og må stjele penger for en syns operasjon.




Oppgave 1 ( Ina, Pernilla, Morten og Joachim)


Orderud saken 22. mai 1999

Dagen etter sier politiet at de ble skutt på kloss hold. De kunne ikke si noe om et funnet våpen. Politiet holder alle kortene åpne, og utelukker ingenting. Hans Orderud varslet politiet om saken. Han hadde prøvd å ringe sin bror flere ganger, men han tok ikke telefonen. Tidlig på søndag dro han opp til gården for å finne ut hvorfor ingen svarte. Han gikk inn og fant alle tre døde i samme rom. En av de nærmeste naboene sa at det blåste så mye den kvelden at hun ikke hadde hørt noen skudd.
16. juli året før hadde noen plantet dynamitt under bilden til Anne og hennes ektemann. Denne episoden ble da kjent i nyhetene. 12. august samme år var det noen som prøvde å tenne på leiligheten deres i Oslo. Et propanapparat sto og lekket på utsiden av leiligheten, og hele veien fra første etasje til fjerde var det helt bensin som var tent på. Forsøket på å sprenge leiligheten var mislykket. Politiet fant aldri ut hvem som prøvde å drepe dem. Politiet trodde at forsøket på mordbrann ble motivert av politiske stillinger. Begge var aktive innen politikken. Annes mann Per Paus ble syk i januar året etter og døde 6. mai.
11. juni 1999 ble to personer pågrepet; Kristian Orderuds svigerinne Kristin Kirkemo og hennes eks samboer Lars Grønnerød. Aftenposten fikk en faks der det sto "Romerike politidistrikt har i natt og i dag pågrepet to personer, en mann og en kvinne, siktet for overtredelse av våpenloven.” Mannen hadde tidligere vært i politiets søkelys, og i forbindelse med en skyteepisode i Østmarka ble han arrestert for brudd på våpenloven. 


De drepte og de dømte:
Kristian Magnus Orderud, Marie Orderud og Anne Orderud Paust ble drept i hjemmet deres natt til pinseaften i 1999. De som ble dømt i saken er Veronica Orderud, Per Kristian Orderud, Lars Grønnerud og Kristin Kirkemo.

Per Kristian Orderud ble født i 1954, han var gift med Veronica Orderud. Han var sønn og bror av de drepte, han jobbet på gården mange år før foreldrene ble drept.

Veronica Orderud ble født i 1972, hun jobbet på Orderud gården i 1993 og ble sett på som moden og rolig.

Kristin Kirkemo ble født i 1973 og er halvsøsteren til Veronica Orderud. Hun har tidligere vært med i et kriminelt miljø med narkotika i Oslo.

Lars Grønnerud ble født i 1958, han er eks-kjæresten til Kristin Kirkemo. Han kommer fra en velstående familie, men er tidligere dømt for voldshandlinger, narkotika og vinningsforbrytelser.


Bevis:
Det ble funnet en barnål på sokken til Kristin Kirkemo, politiet håper at de kan finne ut om denne barnålen stammer fra skogen rundt Orderud skogen. Sammen med barnålen ble det funnet ett bitte lite hårstrå, men hårstrået var for lite til å bli analysert. Det ble funnet noen patronhysler på gården og senere når de undersøkte kåken til Lars, ble det funnet de samme hylsene i pistolen hans.



Orderud saken:
Det var den 18 april 2001 rettssaken startet i Nes herredsrett. Dom ble avsagt 22. juni 2001. Ekteparet Orderud og Kirkemo ble dømt til 21 års fengsel for overlagt drap eller medvirkning til overlagt drap

Saken ble anket; Ekteparet Orderud og Kristin Kirkemo anket skyldspørsmålet etter eget ønske og hevdet de var uskyldig dømt. Grønnerød anket derimot ikke - det meste av hans straff var allerede sonet i varetekt og han ønsket å bli ferdig med saken. 
Behandlingen startet 14. januar 2002. Dom ble avsagt 5. april 2002.
Per Orderud ble dømt til 21 års fengel, samt fradømt arveretten til gården. Veronica Orderud ble dømt til 21 års fengsel. Kristin Kirkemo ble dømt til 16 års fengsel. Lars Grønnerød ble dømt til 18 års fengel.

Kirkemo anket denne saken videre til Høyesterett, men denne ble forkastet 20. desember 2002. Hun var den eneste som fikk prøve anken i Høyesterett

http://no.wikipedia.org/wiki/Orderud-saken
http://www.aftenposten.no/spesial/article2988713.ece
http://www.dagbladet.no/trippeldrapet/saken.html
http://www.nrk.no/nyheter/innenriks/orderudsaken/


torsdag 21. oktober 2010

Kriminalitet i Norge


Test deg selv
                                                                       Kapittel 5 ( side 83)

1.      Forseelser er mindre alvorlige lovbrudd, for eksempel nasking eller alkoholsmugling i liten skala. Mer enn halvparten av forseelsene gjelder brudd på veitrafikkloven, for eksempel fartsovertredelser, brudd på vikeplikten og ulovlige forbikjøringer. Forbrytelser er mer alvorlige lovbrudd og kan deles i flere grupper.
Voldsforbrytelser er all fysisk mishandling, i verste fall drap. Vinningsforbrytelser er knyttet til penger. Alle former for tyveri, svindel og skattesnyteri er eksempler på vinningsforbrytelser.

2.      Økonomisk kriminalitet, dvs. Kriminalitet som er knyttet til lovlig næringsvirksomhet, Det kan for eksempel være å føre falske regnskaper, ikke betale moms og skatt eller forfalske papirer.

3.      Noen av årsakene til kriminalitet kan være som følger: at barn vokser opp i familier der hverdagen er preget av vold og kriminalitet, og de får dermed et dårligere utgangspunkt enn andre.

4.      Fengselsstaff kan være betinget eller ubetinget. Ubetinget fengsel må sones i fengsel. Den dømte kan løslates på prøve etter at to tredjedeler av straffen er sonet. Betinget fengsel må sones i fengsel bare hvis den dømte begår en ny straffbar handling i løpet av en bestemt periode.

5.      Hensikten med straffereaksjonene er at ikke privatpersoner kan ta loven i sine egne hender. Det er samfunnets ansvar å straffe lovbryterne.

6.      Konfliktråd er et alternativ til de mer tradisjonelle straffereaksjonene på den måten at konfliktrådet gir lovbryteren og offeret en mulighet til å gjøre opp seg imellom, uten rettssak.


7.      Ingen skal kunne settes i fengsel uten at en domstol har avgjort om han eller hun er skyldig i å ha brutt loven.

8.      Ulike typer organiserte fritidstilbud til ungdom i belastede miljøer. Et politi som er til stede  og er synlig i  miljøer og på steder der det ofte begås kriminelle handlinger, ansette flere natteravner.
        

torsdag 23. september 2010


Facebook

Denne oppgaven har jeg fått tildelt av min lærer Lektor Aas. Den går ut på at jeg skal presentere Facebook kulturen for dere som er lesere av magasinet ’Vi over 60’.  Først vil jeg forklare litt om hva facebook er, hva det kan brukes til og så vil jeg gå litt nærmere inn på de positive og negative sidene ved Facebook.
Facebook er en elektronisk møteplass hvor mennesker fra ulike deler av verden kan finne hverandre og prate sammen. Man lager en profil, det vil si at man etablerer sin egen brukeridentitet og deretter kan man søke opp mennesker man ønsker kontakt med ved hjelp av ulike søkebegreper.  Brukeridentiteten man lager består av navn, alder, kjønn, status, bosted og man kan legge inn andre opplysninger også som utdannelse, yrke o.s.v. De fleste legger også inn et bilde av seg.
Facebook benyttes av mennesker over hele verden uavhengig av kjønn, alder, religion og kultur. Den største brukergruppen er nok allikevel unge mennesker, og kanskje spesiellt de på min egen alder. Unge mennesker som ikke er en del av denne kulturen vil nok etter hvert føle seg veldig utenfor. Her snakker man med hverandre om løst og fast. Deler opplevelser med hverandre. Man løser problemer sammen, gjør avtaler og dette har nærmest blitt en erstatning for det å treffes. Verden har blitt mye mindre med facebook, og facebook kan ha veldig stor verdi for folk som flytter langt unna venner og famile.
Facebook handler også om sosialisering, vel og merke digital sosialisering. Mennesker som er mye alene kan bruke facebook som et verktøy for å tilfredstille sitt sosiale behov. En erstatning for det å dra på besøk til hverandre vil nok facebook aldri bli, men mange vil nok allikevel kunne redusere ensomhetsfølelsen. Man slipper nå å bruke tid på å dra på besøk til hverandre. I tillegg reduser man kostnadene ved å kjøre bil, reduserer klimagassutslippene, og sist men ikke minst så bruker man mindre penger på å ringe.
Når man er på facebook er det viktig at man ikke deler alt med alle. Noe av informasjonen som ligger inne på hver brukerprofil kan man velge å vise sine aller nærmeste, mens man skjuler det for andre. Man bør heller ikke legge ut telefonnummer., eller adresse, fordi det foregår en del kriminalitet der som gjør at man ufrivillig kan komme ut i vanskelige situasjoner.
Som facebookbruker bør man også være klar over at det finnes noen formelle og uformelle normer man bør forholde seg til. Når det gjelder de formelle, så går det ut på at man ikke legger ut bilder av andre uten deres samtykke. Man stjeler heller ikke bilder av andre. Når det gjelder de uformelle normene, går de ut på at man ikke snakker stygt om andre, eller bruker facebook som en møteplass hvor man benytter sjansen til å mobbe andre mennesker. Man kan på facebook danne grupper, og disse gruppene kan lett misbrukes ved at man sammen går ut og sier stygge ting om enkeltpersoner.
Man knytter også til seg venner på facebook, og de som er venn med de mest populære guttene og jentene, vil nok bli sett veldig opp til. Disse vil nok etter hvert kunne få en viktig rolle i vennegjengen, og mange vil nok ha litt ekstra interesse for å følge med på hva disse skriver om og foretar seg. Når det gjelder kjønnsrollene på facebook så er nok de ganske like gutter og jenter imellom, men gutta har kanskje et noe tøffere språk enn jentene i tillegg til at de mest sannsynlig spiller mer
Alle vet at facebook har kommet for å bli og det har jo også blitt en viktig del av vår ungdomskultur.  Facebook gjør verden mindre, og reduserer ensomhetsfølelsen til folk, men det er allikevel viktig å huske på å dra på besøk til hverandre innimellom for å slå av en prat, sånn som dere gjorde når dere var på vår alder.