Norsk Blogg

Norsk blogg for Joachim Andersen

Del 2 Tariffforhandlinger ( kap 12)

1.    Det private kan tilby høyere lønn enn det offentlige kan, årsaken til dette er at det er mange flere å ta hensyn  til enn i det private. I det private trenger man færre personer. Men disse er mest sannsynlig mer dyktig enn i det offentlige.    (Oppgave 1)

2.       Noen mener at den viktigste forklaringen ligger i at servitører og sykepleiere er typiske kvinneyrker. Fagforbundene for de typiske manneyrkene har gjennom lang tid drevet en måltrettet og pågående lønnskamp som har resultert i gode tariffavtaler. Kvinneyrkene har ikke i samme grad nådd fram med sine lønnskrav. Dette har bidratt til at vi har fått til dels store lønnsforskjeller mellom kvinne og manne yrkene. Hvis du ser på tabellen på side 168 så ser man, at de kvinne dominerte yrkene ofte er offentlige. Mens de manne dominerte yrkene er ofte private, dette kan man se i tabellen på side 168.  Jeg mener at det bør gjøres noe med forskjellen på lønnen til kvinner og menn. Det er ikke riktig at en kvinne skal tjene mindre enn en mann med samme utdanning og jobb.   (Oppgave 2)

3.      Noen av de største arbeidstakerorganisasjonene er : (Oppgave 3)

-          UNIO.

-          Yrkesorganisasjonens sentralforbund.

-          Landsorganisasjonen i Norge.

-          Akademikerne.

Noen av de største arbeidsgiverorganisasjonene er:

-          NHO.

-          Lo.

-          NLF  arbeidsgiverforeningen.

-          Landbrukets arbeidsgiverforeningen.

-          Studentsamskipnadenes arbeidsgiverforening.

Personene som du ser på bildet heter Roar Flaathen og John. G Bernander.

Roar Flaaten: Er født 15. januar 1950, og er leder for landsorganisasjonen. Flaathen var tidligere 1. nestleder i LO, og ble konstituert leder etter at Gerd-Liv Valla gikk av som leder 9. mars 2007 som følge av Valla-saken. Han ble formelt valgt som leder fram til neste kongress på LOs representantskapsmøte 17. april.  

Flaathen er utdannet mekaniker og arbeidet ved Kongsberg Våpenfabrikk før han ble klubbformann og forretningsfører i Kongsberg Jern og Metall. Han satt i forbundsstyret og landsstyret i Jern og Metall 1981-1988. Fra 1989 til 1992 var han distriktssekretær i Fellesforbundet i Buskerud. Deretter var han hovedkasserer i Fellesforbundet fra juni 1992 til mai 2001 da han ble valgt til 1. nestleder i LO.

John Gordon Bernander født 22. september 1957 i New York, USA er administrerende direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Han er tidligere politiker i Høyre, næringslivsleder og kringkastingssjef. Bernander vokste opp i Brooklyn og Kristiansand.

4.      Hvis jeg skulle velge et yrke så måtte det bli fotball spiller. Da ville jeg meldt meg inn i Norges idrettsutøvernes fagforbund, også kaldt NISO. NISO har en tariffavtale, og denne tariffavtalen kaller de for overkomsten og går mellom LO/ NISO og NHO/ klubbene.  Med tanke på lønnskravene til en profesjonell fotball spiller så synes jeg de er alt for høye. Jeg mener at disse kravene ikke er rimelig. Jeg synes ikke de trenger å tjene noe mer enn en normal lønn.  ( Oppgave 4)

5.      Forklar følgende utrykk: Streik: Ikke jobbe, for å demonstrere, for å få en høyere lønn. Lockout: Lockout er en arbeidskamp der en arbeidsgiver hindrer ansatte fra å jobbe. Mekling: Mekling er en anerkjent og positiv metode or løsning av konflikter. Riksmeklingsmannen: Er et norsk statelig embede som har til oppgave å megle i interessetvister mellom parter i arbeidslivet, det vil si tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler. Frivillig lønnsnemnd: Betyr at tariffpartene fraskriver seg retten til selv å avslutte forhandlinger. Tvungen lønnsnemnd: Må vedtas fra stortinget som egen lov. Dette betyr at myndighetene griper inn og beslutter at tvisten skal avgjøres ved lønnsnemnd, normalt Rikslønnsnemnda.  (Oppgave 5).

Kapittel 17 ( samfunnsfag sammendrag)

Krig er væpnet konflikt mellom stater, befolkningsgrupper eller myndigheter i et land eller flere befolkningsgrupper. Mer enn 1000 drepte iløpet av 1 år.

Konsekvenser i krig: produksjonssystemer blir ødelagt. Arbeidslivet rammes. Matmangel, sykdommer og mangel på medisiner.

Ressuerser i landet i krig blir brukt til våpen istedenfor å bli brukt på å bedre lands livsvilkår. Mer penger blir brukt på våpen enn på helse og utdanning.

Krig fratar barn og unge muligheten til å gå på skole

-          Krig sender mennesker på flukt. I dag er 40 millioner mennesker flyktninger, enten i sitt eget land, eller i andre land.

-          Krig fører til at familier går i oppløsning, fordi man mister nære slektninger og sine hjem.

-          Krig skaper hat og bitterhet

Krig når politikken kommer til kort

Krig og politikk handler om å løse konflikter, og i politikken øses konflikter gjennom forhandlinger eller avstemninger. Krig kan oppstå når politikken kommer til kort, og partene ikke blir enige med fredelige middeler.

Når kriger utkjempes mellom to eller flere stater, så er konfliktene ofte knyttet til kontroll over landområder eller tilgang til viktige naturresurser.

Når konflikter mellom en eller flere stater oppstår kan det føre til mellomstatlig kriger. Konflikter der ulike grupper innen en og samme stat kjemper mot hverandre, kalle borgerkrig.

Borgerkrig

En stat er et avgrenset geografisk området som styrer seg selv. Eksempler på stater er: Norge, USA, Estland og Kenya.

En etnisk gruppe er et felleskap av mennesker som mener at de har samme opprinnelse. Et felleskap kan være basert på språk, kultur, religion eller historie.

En nasjon er en etnisk gruppe som krever å få danne sin egen stat.

De fleste borgerkriger i dag utkjempes i Afrika. Årsaken er at de europeiske kolonimaktene trakk grensene o Afrika uten å ta hensyn til den etniske sammensetningen i de ulike områdene.  Eksempel på en slik borgerkrig er Darfur i Sudan mellpm fastboende afrikanske bønder og arabiske nomader. Et annet eksempel er Kongo, hvor over 5 millioner mennesker ble drept.

Borgerkriger bør ikke oppstå på grunn av etniske forskjeller, men uenighet om viktige naturressurser, forskjellsbehandling eller undertrykking av folkegrupper fra myndighetenes side.

En borgerkrig går ofte hard ut over sivilbefolkningen for de kampene ofte foregår der barn, gamle og andre ikke militære oppholder seg. 90% av de drepte er sivile.

Terror krig! Og krig mot terror

11 september 2001 styrtet to kaprede fly med hensikt inn i Worldtrade senter i New York. Symbolet på amerikansk pengemakt. Det tredje flyet rammet pentagon, senteret for USA`s militærmakt. Det fjerde flyet styrtet uten om å nå målet sitt, som var det hvite hus, nemlig den amerikanske presidentens bolig. Da startet krigen mot terror.

Terrorisme defineres som aksjoner, der grupper tyr til voldelige midler for gjennom frykt å fremme en bestemt politisk sak. Ofrene for terrorisme er ikke målet for voldshandlingen det er uskyldige mennesker som må lide. Ved å gjøre dette får de oppmerksomhet, eller viljen sin igjennom.

Amerikanske og europeiske styrker gikk etter 11 september til angrep på Afghanistan fordi de mente at den islamske lederen Osama Bin Laden i den islamse terrororganisasjonen Al qaida stod bak angrepene. Og skjulte seg i landet. Norge og USA er medlem av samme forsvares organisasjon Nato. Og Norge valgte derfor å bidra med jagerfly i kampene.

USA gikk til angrep mot Irak i 2003 fordi de mente landet tilhørte ondskapens akse, og støttet terrorisme mot USA. Andre terrorangrep er bombeeksplosjoner på tog i Madrid i 2004 og undergrunnsbanen i London i 2005. Et annet eksempel på terrorangrep, er hotel serena i den Afghanske hovedstaden Kabul i 2008. Jonas Gaard Støre var der og den noske journalisten Carsten Thomasen ble drept.

Terrorens årsaker

-          Okkupasjon og undertrykkelse. Eksempel palestinske selmordsaksjoner mot mål i Israel.

-          Fattigdom og sosial urettferdighet. De som utfører terrorangreper kommer ofte ikke fra den fattigste delen av befolkningen. Eksempel Osama Bin Laden fra en vellstående familie i Saudi Arabia. Med tilknytning til kongefamilien. 

-          Manglende tradisjoner for fredelige konfliktløsninger.

-          Ønske og makt.

Terror bekjempelse

Militær makt har blant annet vært brukt av USA for å bekjempe terrorisme, men det har ført til mer hat og bidratt til at støtten til Al quaida har øket i den islamske verden. Eksempel støtten til Al quaida på grunn av angrepene i Irak og Afghanistan. Andre virkemidler for å bekjemper terrorisme er og bidra til å redusere fattigdommen i verden og respektere andre for deres religion og kultur. Eksempel på fredelig løsning mot terror er forhandlinger og innfrielse av politiske krav i Nord Irland. Terrorgruppen IRA la ned våpnene sine der.

Noen land ønsker å begrense og kontrollere folk for å bekjemper terrorisme, men det er en negativ utvikling som strider mot demokratiets grunnleggende verdier.

Våpen på avveie?

2 hovedgrupper våpen:

Konvensjonelle våpen som stridsvogner, jagerfly, ubåter, hånd våpen, landminer og klasebomber.

Ikke konvensjonelle våpen som atomvåpen, biologiske våpen og kjemiske våpen. Disse kalles ofte for masseødeleggelsenes våpen.

Land i verden som har atomvåpen: USA, Russland, India, Pakistan, England, Frankrke og Kina.

Et nytt syn på sikkerhet

Sikkerhetspolitikk innbefatter de tiltak som et land setter i verk for å sikre sitt geografiske området og sin befolkning mot ytre fiender. For Norge er medlemskapet i militære alliansen Nato en viktig del av sikkerhetspolitikken. Angrep på et av medlemslandende forplikter de andre til å hjelpe.

De globale miljøproblemene er kanskje en større trussel mot livsgrunnlaget på jorda, som igjen vil gi oss en usikker framtid. Pengene som brukes på militære våpen, bør heller brukes på andre resusser som kan redde livet på jorda.     

Fagdag i samfunnsfag

a)      Terrorisme, terrorangrep eller terroraksjoner, blir vanligvis definert som angrep ( vold trusler og lignende traumatiserende handlinger). Rettet mot den sivile delen av befolkningen. Målet er å oppnå frykt hos befolkningen. Og reaksjoner fra denne befolkningens politiske ledelse. Det finnes forferdelig mange ulike definisjoner på hva terror egentlig er. Og forskjellig type terrorisme har eksistert i ufattelig lang tid. Et eksempel på terrorisme fra senere tid, er angrepet på World trade Center i New York 11. September 2001.

 Det var Al Qaida som sto for dette terrorangrepet rettet mot World trade Center. Det var 2986 mennesker som døde etter dette terrorangrepet. Terror er et veldig problematisk begrep fordi det sprer frykt rundt om i verden. En annen definisjon på terror er: Aksjoner der grupper tyr til voldelige midler for gjennom frykt å fremme en bestemt politisk sak. Ofrene for terrorisme er ikke det egentlige målet for voldshandlingen. Men død og lidelse påført tilfeldige og uskyldige mennesker blir brukt som et middel til å få oppmerksomhet eller til å få viljen sin igjennom. Kildene jeg har funnet samstemmer nesten med definisjonen i boka, men det blir bare sagt på en annen måte.

b)      Terror er et stort dilemma i et demokrati, årsaken til dette er at i et demokrati er det befolkningen som som styrer landet. Og når det gjelder terror så har alle de forskjellige menneskene i befolkningen forskjellige meninger om terror. Det er fryktelig viktig at vi har forskjellige meninger, men dette blir et stort problem når det gjelder terror angrep, og terror trusler. Når det gjelder datalagringsdirektivet så lagrer de all trafikkdata. Opplysninger fra denne datalagringen påstås å kunne benyttes til å kunne bekjempe ulike former for kriminalitet.

Direktivet er omstridt og har blitt kritisert for å være et urimelig inngrep i privatlivet. Guantanamo – basen er relevant i denne sammenhengen på den måten at det er mange mennesker som sittet uskyldig innesperret i dette fengselet. Man har rett og slett ingen oversikt over hva de har gjort. I dette fengselet blir fangene torturert og plaget. Det er rett og slett et grusomt fengsel. Obama lovet å nedlegge dette fengselet i løpet av et år, men har ikke fått gjort det enda. Man håper jo selvfølgelig at han får lagt ned dette forferdelige fengselet, slik at de som er uskyldige får sin frihet tilbake.  

c)      Det er selvfølgelig fryktelig viktig med en egen sikkerhet. Men jeg mener at det går en grense for alle mennesker hvor langt man kan gå når det gjelder blant annet kropps visitering og undersøkelser. Denne grensen er veldig forskjellig fra person til person. Jeg personlig er villig til å gjøre mye for å opprettholde sikkerheten min. Men dette er egentlig et veldig stort dilemma, med tanke på at vi er forskjellig. Årsaken er at alle mennesker bør få samme type undersøkelser for at det skal bli rettferdig.

d)     Det som menes med at den eneste terrorist er den andres frihetskjemper? En terrorist en annen type frihetskjemper, ved at terroristene prøver å drepe andre mennesker. Man klarer ikke å oppnå frihet ved å drepe andre mennesker. I angrepene deres så blir mange andre uskyldige mennesker drept, enn det som er planlagt. Men terrorister kan også ha andre mål, nemlig og redde mennesker som er uskyldig fengslet/ urettferdig behandlet. På den måten kan terroristene være med på å gi mennesker sin frihet.